Både mamma og pappa kommenterte på at jeg hadde vært borte så lenge. "Ja," svarte jeg, usikker på om jeg faktisk hadde sagt ifra hvor lenge jeg skulle være borte. Det har vært en hektisk tur. Sa til Lynx at jeg aldri kunne levd hennes liv, da jeg synes det er altfor travelt. Hun lo, og sa at hun pleier å kjede seg når hun besøker oss. Sammenlignet med henne gjør vi ingenting. Første dagen hadde jeg stått opp halv fem for å rekke toget til flyplassen. Kan med andre ord si jeg var sliten da jeg ankom havnen i pøsregnet og ventet på at min søster "snart" skulle komme å hente meg. Snart er et relativt ord, og spesielt dersom du har to småbarn. Valgte å gå inn mot sentrum for å søke ly under et tak mens jeg ventet. Ble tilslutt hentet, og vi dro til huset så jeg kunne legge fra meg kofferten, før vi dro til helsestasjonen, og deretter tilbake til huset for å spise. Etter dette dro vi videre til et kjøpesenter for å kjøpe inn varer til tre separate selskap. Forrige helg bestod av et selskap hver dag, hvilket var veldig slitsomt. Å glede seg til at helgen er over er et nokså fremmed konsept for meg. Skal sies at jeg koste meg mye likevel- med hjemmebrygget øl, kaker, god mat og godt selskap er det kanskje ikke så merkelig. Jeg har bygget flere legoklosser denne turen enn jeg noengang har gjort. Nesten like komplisert som å bygge Ikea-møbler. Lynx er en maskin, og i tillegg til å være tobarnsmor og hustru, er hun treningsinstruktør to ganger i uka. Hun har også nylig laget en trillegruppe, som jeg var med på. En gruppe mødre trillet vogner opp fjellet, og jeg var assistent dersom noen trengte hjelp. Fjellet har flere bratte stigninger og til tider ugreit terreng å trille på, så det var kudos til alle mødrene. Grepper spurte meg i etterkant om jeg syntes det var greit å være med. "Joda, var definitivt i mitt rette element," sa jeg sarkastisk. Var fristet til å gå lenger opp fjellet, men var fornøyd med å ta bilder av den vakre utsikten. Jeg fikk dyttet inn tre fjellturer i løpet av turen, derav den siste var dagen jeg dro hjem. Jogget ned fjellet uten pause, hvilket jeg var veldig fornøyd med. Å gå i fjell er en av mine favoritt aktiviteter. Det slår omtrent alt når du får en vakker utsikt. Mens søsteren strikket genser på kveldene, valgte jeg tv-program, og det ble enten mat/baking eller sport/trening -relatert. "Det er rart du er så glad i så mange sporter, men ikke deltar i de selv," kommenterte hun. Jeg lo, for det er jo sant. Merkelig. Min eldste nevø har en tendens til å vekke de fleste i huset. Sier "det e ikkje natta lenger," mens han kravler opp i sengen og stirrer på deg. Han har lovet meg å kjøpe meg en bil, da jeg sa jeg ikke eide en bil. Jeg spurte hvor han skulle få alle pengene fra, og han sa "mamma". Forhåpentligvis husker jeg denne samtalen når han fyller 18, og jeg kan prøve å kreve en bil fra han. Neida. Yngste nevøen vokser raskere enn lynet, og jeg er sikker på at han begynner å krabbe i nærmeste tid. Han har energien til moren sin. Jeg som hadde ønsket meg en stille baby som sovner i armene mine. Det har skjedd akkurat èn gang. Som oftest hopper han når du holder han. God armtrening, sier jeg, og de fleste andre. Tok flyet hjem på fredag. Akkurat denne strekningen har jeg tatt så mange ganger at jeg nærmest kan gjøre det i søvne. I går var det Halloween, og jeg feiret med Marble. Vi spiste kake og drakk alkohol mens vi så på finalen til Stjernekamp. Marble var et halv-skjelett. Jeg var en zombie-rødhette. Hadde egentlig lyst til å være en glamorøs heks. Men innså at jeg ikke eier noe glamorøst, så jeg slo meg ned med å være rødhette. Og siden det var Halloween, tok jeg muligheten til å se ekkel ut. Har aldri kost meg så mye med sminke enn i går, og hadde det ikke skremt vettet til folk, hadde jeg likt å gå rundt slik i hverdagen. "Du ser ut som om du er blitt skikkelig mishandlet," kommenterte en. Mens en annen sa "du var en pen rødhette". Jeg nøt å sitte inne på uteklubben og stirre stygt på andre (og innimellom stirre på den pene bartenderen) for å virke skremmende. Det kan definitivt anbefales! Jeg drifter alltid bort mot mennesker som faktisk kan danse på et dansegulv. Det er en automatisk ting, og gårsdagen var ikke et unntak. Var veldig morsomt, med flere klassiske sanger på slutten. Vi var tilbake hos Marble rundt 5-tiden, og fikk i oss litt væske og næring mens vi pratet om forskjellige ting. Endte opp med å gå til sengs klokken 6, og stod opp 11.30. Skulle nemlig møte Kiwi og min belieber friend i byen for en felles lunsj. Vi pratet, diskuterte, og spiste. Gikk hver våre veier, og jeg var hjemme klokken klokken fem. Nå er det straks leggetid, da jeg jobber i morgen tidlig. Gah, det føles ut som århundre siden jeg sist jobbet, og at jeg dermed har glemt hvordan det forgår. Forhåpentligvis går det greit denne uken. God natt, og hei november.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar